I anledning påske undersøker Oda og Helle den fascinerende figuren Detektiven. Hvilke karaktertrekk har detektiver vanligvis? Og hvorfor blir man så glad i disse fortellingene? Vi tar utgangspunkt i flere av våre favoritter, nemlig Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes, Agatha Christie’s Hercule Poirot og Miss Marple, Carolyn Keenes Frøken Detektiv, Dan Browns Robert Langdon, og Jo Nesbøs Harry Hole. God påske!

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What’s behind the fascination with conspiracy theories in popular culture? Are we living in a world where nothing is as it seems? In this episode, Oda and Helle sit down with Professor Michael Prince to explore how conspiracy and paranoia have shaped literature and film. With examples ranging from the eerie suburbia of The Stepford Wives to the iconic graphic novel Watchmen and the mind-bending world of The Truman Show, we discuss how America’s “conspiracy nation” mindset plays out in storytelling.

...

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan bruker forfattere dyr for å utforske eksistensielle spørsmål? Hva skjer når litteraturen gir dyrene en stemme? I denne episoden diskuterer vi disse spørsmålene og ser nærmere på et av litteraturens mest utbredte motiver, nemlig dyr. Vi får besøk av postdoktor Ida Marie Olsen som forteller hvordan dyr kan fungere som speilbilder og metaforer, men også hvordan de kan representere en motstand mot menneskets forsøk på å forstå og kontrollere verden. Sammen ser vi nærmere på to romaner som kan utfordre vår forståelse av det ikke-menneskelige: Moby Dick (1851) av Herman Melville og The Animals in That Country (2020) av Laura Jean McKay.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.